BCM 2026: Nedbemannet stafett – fødsel, sykdom og sluttpakker 

For et år siden rådde optimismen fortsatt i Bergen, og drømmen om å stille både stafettlag og halvmaratongruppe levde for fullt. Men tradisjonen tro går ingenting som planlagt når Kristiania BIL stiller på Norges største maratonarrangement. 

Vervekampanjen er som kjent hard og foregår lenge før selve løpet. Dette var året da også de mest unnvikende kollegaene skulle delta — de som hadde gått tom for unnskyldninger etter fem år. Men da de sto overfor muligheten for å måtte småjogge halvannen kilometer en lørdag i april, valgte to å slutte og tre å ta sluttpakke. I tillegg ventet to faste løpere barn bare dager etter løpet. BILs nestleder var en av dem, og byttet sin halvmaratonplass mot stafettplassen til vår sterkeste motbakkeløper. Det hjalp heller ikke at det var konfirmasjonssesong i byen når det gjaldt å skaffe løpere. Heldigvis kom en fjerde sluttpakke-taker som kom tilbake for ett siste løp. 

For andre år på rad prøvde vår kollega i tvillingpermisjon å delta på halvmaraton, men denne gangen var det barn med omgangssyke som hindret ham i å nå startstreken. Dagen før mistet vi også vår mann på den lengste etappen på grunn av sykdom. Med mindre nestlederen måtte løpe til fødestuen, var det «scenario tre» vi forberedte oss på. 

Selv om solen tidvis skinte, var selve løpsdagen preget av en sur og kraftig nordavind. Startskuddet ble akkompagnert av Jahn Teigens «Optimist», men optimismen forsvant med lyden fra Bryggen. Etter to sammenhengende etapper sto nestlederen i knestående etter veksling og gispete etter luft — litt uheldig plassert i bakgrunnen i TV 2s værmelding av Eli Kari. Mens stafettpinnen tok sin vanlige runde rundt Bergen, løp nestlederen tvers gjennom byen for å ta etappe 9 i tillegg. 

Selv om flere slet med å holde varmen ved vekslingspunktene, hadde foreleseren vår på etappe 8 god puls. Hun ble oppsøkt av en innpåsliten «stalker» og endte med å løpe etappen sin i rekordfart. Til tross for 100 % innsats fra et stafettlag som riktignok bare var 80 % fulltallig, kom vi hele 37 minutter bak vår motbakkeløper, som løp hele distansen alene. Gjennomføring er den største seieren, og premieres som alltid med lunsj — uansett resultat. 

• Sindre Sommerfelt